torsdag 1. mars 2018

Litt dramatikk, strømbrudd og keisersnitt

Ting tok tid med Happy denne gangen. Ho gikk på overtid og blokkingsfasen varte og rakk. Denne fasen kan ta tid, så det i seg selv var ikke så uvanlig. Men følte ho ikke kom skikkelig i gang, og temperaturen ville ikke gå opp igjen.

Natt til Onsdag 28. Feb så blei det lite søvn på oss to. Vi var ute å gikk flere ganger, for å få i gang fødselen. Happy var lite interessert i å gå, og var egentlig ikke så gira jeg heller kan jeg innrømme. Det var bitende kaldt! Vi har som regel milde vintre her på Sunnmøre, men nå har nok denne kuldebølgen tatt tak i oss også.

Natta gikk med til Netflix, fikk sett flere episoder av Call The Midwife, kan anbefales ;) gåturer, temperaturmåling og Happykos.

6.30 gikk vannet, og 20 minutt etter kom første uten noe dramatikk. Hun kom til verden uten hjelp.

Happy begynte ganske snart presse igjen, riene var svake og det skjedde ikke så mye. Da ho hadde hatt pressrier i nesten en time måtte ho ha litt hjelp. Valpen kom ikke skikkelig inni fødselskanalen, og hver gang ria stoppa opp sklei den tilbake.

Amelia som stod på farten til å gå på skole kom for å hjelpe til, hun kosa med Happy mens jeg prøvde ta tak i valpen. Vannet og posen hadde gått, så det begynte å bli litt kritisk for å få den ut. Kjente bare en hale, så den kom med rompa først og beina underslått. Litt skummelt å holde fast i den lille halen, men må ta det en får tak i. Med to fingre holdt jeg halen på et par rier å klarte lirke den litt lenger ut. Når jeg fikk den litt nærmere åpninga, fikk jeg en finger under valpen og lirka bakbeina ut under den og dermed hekta to fingre på bakbeina og bedre tak.
Amelia (snart 12 år) var veldig flink med Happy, stod kosa med ho hele tiden så ho ikke bevega seg. Det lille taket jeg fikk på valpen var så skjørt at hadde Happy gått et lite steg hadde den forsvunnet inn og vi måtte starte på nytt.

Etter mye jobb klarte vi til slutt da å dra den ut på et par pressrier. Jeg forberedte Amelia på at denne valpen kom til å være død, men heldigvis så var den i live! Litt svak først, men med massasje så kom den seg fort å vart på beina og rett på å sugde hos mamma.

Amelia skal ha æren for denne valpen, hadde ikke gått uten hennes hjelp! :)

Da ho måtte løpe for å rekke skole, kom Alice som eier Happy inn dørene. Rakk akkurat å få med seg fødsel på nr 3. Han kom relativt greit ut, litt drahjelp siste biten. Men ingen stor dramatikk.

Så stoppa det hele opp. Ho fikk svake rier ganske så fort. Men det skjedde lite. Kom et par rier i halvtimen, men dem gjorde ingenting. Helene, som er mi gode venninne og fødselshjelp  kom når ho hadde fått levert i barnehage. Ho fikk ikke blitt med på velkomsten av noen av de små denne gangen, men likevel uunnværlig hjelp da vi måtte til Ålesund.

Siden riene var svake prøvde vi gå en tur igjen, ingen rier og ingen action. Ser at det renner mørkt fostervann, og det er aldri bra. Prøver kjenne etter, men kjenner ingen valp. Happy får desse svake riene, men selv når hun presser kjenner jeg ingen valp. Etter en telefon til Ålesund Dyreklinikk var det bare å kaste seg i bilen å prøve komme seg dit så fort som mulig.



Et utrykk som sier det går alltid ei ferge, og det stemmer nok det. Men når en mister ei ferge med 1 min å må vente 30 min på neste, når en bare vil komme seg til veterinær. Så føles det veldig fortvilende.
Heldigvis hadde Happy ingen smerter eller ubehag. Ho lå i dørken ved beina til Helene, hadde valpene sine og hadde det ikke så værst. Jeg var redd for om der var flere valper i magen, og om der var en død valp ville det forgifte de andre til lenger den lå der. Og det er ikke bra for mor om der ligger en død valp over tid.

Vel framme på klinikken kommer jeg inn, og der er mørkt på hele klinikken.  Da viser det seg det er strømbrudd i hele Ålesund. Brann i en trafo. Jeg får litt småpanikk først, hva om det blir operasjon?! Men legger det fra meg, dem er veldig proff så dette skal vi nok få til.

Først setter veterinær Frøland riestimulerende sprøyte, Oxcytocin på Happy. Men igjen dem blir ikke sterke nok. Han prøver jobbe og manipulere valpen ut, men han får ikke tak i den. Han sier som jeg mistenker der og da, at denne valpen er nok død. Mye svart og grønt renner ut av Happy.
Happy er så flink, der han holder på med henne. Hun står helt stille, lener seg inn til meg. Det så skikkelig vondt ut. Stakkar gullet :(



Vi bestemmer keisersnitt, for å få ut den døde og evt redde om der er noen levende i magen som ligger bak den døde. Akkurat da ankommer et aggeregat. Noe som beroliger meg mye. Da har dem i alle fall litt strøm!

Jeg og Helene blir sittende på rommet, med de 3 første i ei plastboks på tepper og varmeflaske, litt som 50-tallsfedre. Venter spent, litt redd og utålmodig. Jeg trodde der kom til være flere valper, da Happy var så stor. Og var spendt på om nå alle var døde, kunne noen reddes, gikk det bra med Happy.  Mange tanker en rekker tenke når en sitter slik å venter.

Plutselig kommer en av dyrepleierne med en liten mørk våt bylt. Den lever sier hun! Jeg blir litt forfjamsa å spør. Var der bare en? Ja sier hun, og sier jeg må gå hjelpe til sy sammen mor.

Så stod vi igjen der som spørsmålstegn, var dette den eneste levende, var der flere som var døde? Happy var da for stor for at der var bare 4 valper! Denne pluggen var stor. Han var mye større enn sine søsken. Ble født med valker. Livskraftig var han, fikk komme i varmen i kassa å la seg til rette.


Når Happy da blir ferdig og jeg får snakka med veterinær, får vi avklart det at der var bare denne valpen. Der var ingen døde. Det var jo sett 5+ på ultralyd, så hun har nok absorbert en eller flere valper underveis. Jeg så en del utflod på henne rundt uke 6-7, så spørs om hun mista noen da. Det er ikke uvanlig.
Valpen var så stor at den ikke kom seg inni fødselskanalen, det var bra vi dro til veterinær og fikk tatt han ut. Han er livssterk og vakker. Akkurat som sine søsken!



Jeg er glad Happy har det bra, hun er frisk og sterk. Valpene er så langt friske, spiser og gjør fra seg. Happy må føle seg noe mørbanka, men likevel så dier hun valpene, vasker dem, spiser, går ut å gjør fra seg. Mammastyrke alså! Hun er så flink med dem at jeg blir helt rørt!

Presentasjon og bilder av valpene kommer i eget innlegg. Siden det ble som det ble igår, var det ingen bilder under selve fødselen. Men de neste 8 ukene skal det bli valpespam!!

Ligger noen snapper fra igår på snapchatten min, om du er rask vil du kunne rekke å se dem før dem forsvinner i intet :)






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar