fredag 8. desember 2017

Redsel for fyrverkeri



Mange hunder er redde for fyrverkeri, dei har ingen forståelse for lydene og lyset som kommer fra fyrverkeriet.
Hunder som er redd, kan reagere forskjellig. Noen blir apatiske, andre vil flykte, noen reagerer verbalt med knurring og bjeffing. Alt er like normalt.

Har du ein ny valp, eller vil prøve å forberede hunden din fram mot nyttår på ein god måte. Må du starte i god tid.




Sensitivitet mot lyder er eit vanlig atferdsproblem hos hund, og høsten 2015 ble det gjort  en stor undersøkelse på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
), på nettopp dette. 5257 hundar  frå 17 forskjellige raser var med i undersøkinga, og dei fann ut at 23% av hundene i undersøkelsen var redde for høye lyder. En britisk undersøkelse viser til det samme, der var 25% av hundene redde for høye lyder, spesielt fra fyrverkeri.

Om hunden skal venne seg til lyder, spesielt lyden av fyrverkeri, bruker vi desensitisering og motbetinging.

Hunden skal venne seg til den bestemte lyden, uten å bli redd, og vi starter på svak styrke. Det er å desensitisere.
Vil vi samtidig motbetinge, gir vi hunden noko godt å spise eller noe gøy å leike med, da knytter den lyden med noe positivt.

Youtube har lydfiler av fyrverkeri som du kan bruke.  Start med lav lyd, mens hunden får godbiter,  spiser mat eller dere leker. Hunden skal ikke vise reaksjon til lyden. Spill av lyden hver dag, og øk lyden litt. Bytt gjerne lydkilde, om du har ein bærbar høytaler kan den settes ut om mulig for å få det så ekte som råd.
Om hunden viser tegn til at dette er litt skummelt, har du skrudd for høyt opp lyden, eller holdt på for lenge.
Korte økter på noen få minutt hver gang, bruk ei gøy leike, eller veldig gode godbiter slik  at hunden er opptatt når du spiller av lydfilen.

Hunden vil da bli bedre rusta til å takle nyttårsfeiringen, enn den hadde vært uten denne treninga.


-->




Om du ønsker lese hele undersøkelsen til NMBU finner du den til nedlasting her:
http://www.appliedanimalbehaviour.com/article/S0168-1591(15)00223-3/abstract 


onsdag 29. november 2017

Atferd skal en ta på alvor

Kandis er ei harmonisk og glad jente. Ho er besøkshund i Røde Kors, og jeg bruker ho i jobben min som atferdskonsulent.
Ho er med på konsultasjoner, opptrer som en stødig hund for hunder som er usikker og ikke helt vet hvordan dem skal snakke hundespråk.



Forrige uke gjorde ho er utfall mot en annen hund vi møtte. Der og da avledet jeg og belønnet ønsket atferd, Kandis var likevel ukomfortabel i situasjonen. Det kunne på ingen måte falt meg inn å korrigere denne atferden. 
Det er tydelig språk fra hennes side, det å be denne hunden holde seg unna henne. Hvorfor hun ber denne hunden holde seg unna, visste jeg ikke da, det er opp til meg som eier å finne ut. 
Siden Kandis er 4 år gammel, og ikke en usikker eller traumatisert hund. Var det nærliggende å tro det var smerte- eller sykdomsrelaterte årsaker.

Selv om det er kort tid siden vi var inne til vaksinering med tilhørende veterinærsjekk og tannsjekk, dro vi idag til full sjekk hos veterinær.

Ingen funn på rygg og ledd heldigvis. Hun fremstår frisk som en fisk. Men der var ei tann som ikke var helt god. Hunder skjuler smerte godt, så hadde det ikke vært for at det er kort tid siden sist sjekk så kunne ho potensielt gått med det ei stund.
Er så glad jeg har en veterinær jeg kommuniserer godt med, som tar oss på alvor når jeg kommer inn med noe så diffust som " ho utagerte forrige uke".
Vonde tenner er noe som vi alle vet ikke til å spøke med, så ikke rart hun var litt uttafor. 

Ho har ikke hatt atferdsendring over lang tid, så håper ho ikke har hatt vondt lenge. Har ikke merket noen andre symptom enn dette.
Hunder viser ofte smerte med å endre atferd, dem kan bli roligere, mer aktive, irritable, innesluttet o.l.
Noen hunder får dårligere apetitt, noen mister glansen i pelsen,  mister pels utenom røytetid eller mister mer enn vanlig. 

Kandis sin endering i atferd var ikke så kjempetydelig, der ho viste utagerende atferd en gang mot en hund. Ho kunne jo bare hatt en dårlig dag, hadde jeg vært en annen type trener hadde jeg korrigert det og ignorert hennes signal.

Noen hunder viser tydelige signal, andre ikke. Endringen kan være utagerende atferd mot folk, mot fremede hunder, mot hunder i flokken. Men det trenger ikke være utagerende atferd.

Endringen kan være at hunden ikke vil sove på plassen sin lenger, kanskje den forbinder sovestedet sitt med smerter? 
Endringen kan være at hunden vegrer seg for å spise, eller for å tisse.
Hunden vegrer seg for å hoppe inn/ut av bil, da den forbinder det med ubehag. 

Endring kan komme av en opplevelse, hunden har blitt skremt i en situasjon. Ikke nødvendig at vi vet om at hunden har blitt skremt en gang. Hunden blir da utagerende, vi tenker at denne atferden må vi korrigere. Og vi lager problemet langt verre.
Vi kan ikke korrigere bort hundens frykt i situasjoner, om du klarer å korrigere bort det som for deg som eier er en uønsket atferd (knurring og bjeffing), vil hunden likevel føle seg redd og presset i denne situasjonen. Om den ikke får bruke språket sitt til å be om avstand, kan den bli ei tikkende bombe som en dag vil kunne gå av når du minst aner det. 

Gjør hunden din (og deg selv) en tjeneste, finn ut hvorfor hunden føler den må gi avstandskapende signaler, deretter kan du hjelpe den :)
Som hos Kandis, ei tann ser ut til å være roten til hennes atferd, håper hun etter rekonvalesens er gode gamle Kandis.








lørdag 25. november 2017

Den viktige valptiden

Dette innlegget startet jeg på i August, men blei aldri ferdig. Valpetiden er veldig travel ;)

Det første året med valpen er veldig viktig. Som tidligere skrevet på bloggen starter sosialiseringen og miljøtreningen med valpene når dem er 3 uker. Ja egentlig allerede når dem er født ved at dem blir håndtert, og utsatt for mildt stress.
Men når sansene utvikler seg fra dem er 3 uker blir dem eksponert for mer og mer

O-kullet sine opplevelser har jeg skrevet om her og her blant annet, og en finner mer i bloggen fra i sommer.




Det er viktig og eksponere valpen for mange positive opplevelser de første 12-16 ukene, men selv om det viktigste sosialiseringsvinduet "lukker" seg da. Betyr det ikke at du skal stoppe å eksponere valpen. Den vil enda lære, ta inn nye inntrykk og erfaringer. Ta den med, la den få gode erfaringer og opplevelser. Blir der en kjip opplevelse, prøv så godt du kan snu det til noe positivt med godbiter og lek så fort du kan, eller ta den med ut å opplev noe moro ved neste anledning.

Skreiv litt i går at vi hadde startet på grunnferdighetene. Det er treningen på øvelser. Men det er ikke det viktigste vi driver med. Det viktigste er grunnsteinene for læring. Eksponeringen for miljø, lekeutvikling, sosialiering. Har ikke hunden dette i bunn, så vil den ikke kunne bli sitt beste på lydighetsbana, agilitybana, i utstillingsringen m.m



Jeg og Olivia har ikke lagt ned timesvis med trening på enkelte øvelser. Men vi har lagt ned mange timer i å gå rundt i forskjellige miljø, titte på verden. Trene på å være rolig. Trene på å snuse på ting. Trene på hente en ball langs havna, ha drakamp midt i sentrum og godbitsøk ved byggeplassen.

Blant annet som på videoen under, trener vi på henting og avlevering av ball. En viktig ferdighet for å senere kunne bruke ball som belønning.


Jeg er veldig heldig som har den mulighet å kunne ta med Olivia på hundetreninger og kurs, ho får trene sammen med mange forskjellige hunder. Ikke hilse på alle, men trene sammen med. For henne som skal bli en hund som etterhvert skal konkurrere i lydighet, er ikke hilsebiten viktig, men fungere med andre.
Dette er viktig for familiehunden også. En trenger ikke hilse på alle hunder en møter på. Noen hunder er syke eller skadet, noen er redde eller kanskje hunden har løpetid. Derfor er det veldig viktig trene sammen med andre hunder, uten å leke.

Vi har også gått på mange forskjellige underlag. Vaglete, stabile, ruglete, hullete, harde, myke osv. Om ho en dag skal komme på et ukjent underlag, så skal ikke dette bli farlige, da ho er vant med at ting kjennes rart for labbene.



Bevegelig underlag, dette har vi prøvd mye. Med småbåthavna like ved. 



Ferge er et uvant underlag og uvant miljø. Her er det mye bråk, mennesker og lukter. Dette er god trening. En skal passe på at hunden ikke blir overstimulert eller stresset i et slik miljø. 


Samtidig som valpen skal oppleve mye, skal den ikke overstimuleres. Alt må posjoneres ut. Den blir fort sliten, både mentalt og fysisk. En skal passe på ikke gå lange turer når den er i vekst, for fysikkens del. Samtidig er det viktig den får utvikle muskulatur. Så alt er en balansegang. 
Det mentale er også viktig. Får den får mye mental stimuli, vil den bli sliten og en sliten valp legger seg ikke ned å sover. Den blir aktiv! Den springer rundt, den biter, den tygger, den bjeffer og piper. Den blir akkurat det motsatte av det du ønsket utfallet skulle være. 

På denne videoen er Olivia mentalt sliten. Ikke av denne dagens aktivitet, men av gårsdagens. Skal nevne at etter denne snutten ble Kandis redda ut av situasjonen, ble filmet for å kunne bruke i læring.




Dagen før dette blei nok litt for mye for Olivia, uten at jeg beit meg merke i det da. Vi gikk den vanlige morgenturen vår, der alle løper løs i skog og mark. Deretter var hun med meg på kurs, der ho blei brukt som demohund. Noe som er ganske nytt for henne. Ho trente ca 15 minutt og fikk lov til å leke med valpen etterpå.
Senere samme kveld var vi på fellestrening.
Det på videoen var påfølgende formiddag, vi gikk ei lita runde på 20 minutt, da hun tydelig viste siste minuttene at ho var mentalt sliten. Beit i båndet, beit meg i buksa, beit Kandis i selen. Vi var heldigvis nesten hjemme da ho fikk det lille utbruddet.

Noe en også bør tenke på i valpetiden er hva en vil bruke hunden til. Mitt ønske er konkurranselydighet, rundering og besøkshund. 




Ho har vært med på sykehjem flere ganger, vi har hilse på mange eldre folk i rullestol, rullator, med krykker og stokk. 


Ho har vært med på mange forskjellige arenaer der det skjer ting, vi har i aller største grad trent ro. Hun har vært med på fotballcuper og valpeshow der det er både folk og hunder, uten at ho skal venne seg til at det skal skje noe. Siste valpeshowet la vi inn små treningsøkter, der ho fikk tilby frivillige atferder. Slik ho også kunne se at det går an å jobbe under slike omstendigheter.



I forhold til rundering går vi mye i skog og mark, men har ikke trent noe på figurant ennå. Miljøet derimot er ho veldig godt kjent med :)

Om du ikke skal bruke hunden til noe spesielt. Så ta den med deg på alt du kan likevel, god trening for valpen :) Og husk, gode erfaringer! Valpen må få positive opplevelser!

Det var litt om valpetiden. 

For å oppsummere, det viktigste er ikke lydighetsøvelsene. Sitt, ligg og rull rundt det kommer med tid og stunder.
  • Ta den med deg overalt
  • Tren på leke
  • Tren på avlevering
  • Tren på ta godbiter i alle miljø
  • Tren på passering
  • Tren på å se på verden uten at det må skje noe
  • Positive opplevelser
Valpetiden er veldig slitsom men fantastisk morsom! Nyt den, du får det aldri tilbake :) 


IG @carvecanem
snap @beacc

Grunnferdigheter og spøkelsesalder

Olivia nærmer seg nå 6 måneder. Jeg hadde store planer om å blogge om trening, med videosnutter, bilder og i alle fall tekst. Men strekker tiden til da?

Dem som følger oss på snapchat @beacc har sett at der er noe framgang i treningen vår, og at vi har kommet inn i en unghundperiode nå. Ho hadde et snev av spøkelsesalder, det er litt på og av. Den er fobigående akkurat nå. Men kommer vel tilbake på et senere tidspunkt.

For dem som ikke vet helt hva spøkelsesalder er, så vil hunden da syns ting er skummelt. Det kan være ting i nærmiljøet, til og med i huset, eller en person den kjenner, som er er kjempeskummelt! Dette er helt normalt, det som er viktig er at hunden får sjekke ut dette i eget tempo og gjerne gjør det litt mindre skummelt om mulig.




Her møtte vi en flagrende refleksvest. Det var et skummelt spøkelse! Jeg slapp båndet, gikk bort til vesten å stod på den så den hang helt rolig. Samtidig som jeg kastet godbiter. Olivia brukte da 2-3 minutter på å komme bort, spise godbiter, lukte på vesten. Jeg slapp den da sakte opp så den flagra litt og litt, etter det var den ikke skummel i det hele tatt. 

Slik prøver vi gjøre med det meste. 


Vi har eller skal jeg si hadde, kommet godt i gang med grunnferdighetene. http://hundetidsskrift.no/wp-content/uploads/2015/06/grunnferdighetsskjema.pdf

Så kom hun i puberteten, hun har vært litt inn og ut av den også. Men merker hun er ikke helt på nett slik som hun har vært. Verden er plutselig veldig interessant. Det være seg ei lukt, en fugl som flyr forbi, eller noe som rasler i ei busk. Jeg er ikke verdens navle lenger :( 

Grunnferdighet 1 til og med 11 har vi kommet greit innom, startet litt på 12 og litt på 13.  Vi har ikke flyt på noe, så ikke så alt for mye å skryte av. Vi har vel litt tid ennå å komme i mål håper jeg :)

Det viktigste vil jeg si ho kan. Ho er eksemplarisk på tur,  kommer som ei kule når jeg roper på henne. Ho går veldig fint i bånd, til tross for ho nesten aldri går i bånd, og de få hundene vi har passert, passerer ho veldig fint.
Det er de 3 tingene som er greit å få til.

Hjemme er ho stuerein, ho tygger ikke på alt mulig, ho er rolig inne og aktiv ute.

Så får det av og til bli et skritt fram og to tilbake med treninga, det er akkurat som forventet :D 

Nydligste i verden!


lørdag 5. august 2017

Sjarmen med valp - Olivia 9 uker

Da er O-gjengen flyttet til sin nye hjem, og tilbakemeldingene er så langt bare positive. Litt slitsomt med tissing og biting så klart, men det hørere med :)

Olivia har en bror igjen her ei uke til, Carve Canem Orpheus "Rapp", han blir her til eierne kommer hjem fra ferie :)

Gå fra 8 til 2 valper er som å komme til himmelen. Det er så mye roligere her hjemme! Mindre tiss, mindre biting, mindre aktivitet. Samtidig som desse to krever mye mer nå som dem er begynt å bli eldre, og det er konstant oppfølging når dem er våken.

Du føler deg vellykket som hundeeier, når valpen er ute å leker, løper inn for å tisse på stuegolvet og løper rett ut for å leke igjen ;) Yey!

Det er veldig mye som skal læres og oppleves nå framover, samtidig som en skal i tankene hvilken vei en vil gå med hunden når den er voksen, da er det lurt å legge en grunnlag allerede nå og eksponere hunden i miljøene og starte litt trening.

Jeg lager meg små delmål for å se rask utvikling. For å få Olivia stuerein, som akkurat nå kan se ut som et eviglangt prosjekt. Lager jeg delmål gjennom hele dagen. Holde henne tørr inne fra søvn til søvn. Så langt idag, har det gått veldig fint! Er veldig stolt av meg selv som har klart følgt med å følgt henne og Rapp ut ofte nok til at det ikke har blitt uhell inne :) Har fått ei god rutine på godbiter, sko står lett tilgjengelig. Så da er det bare å følge med som en smed når dem er våken. Masse godis når dem tisser ute, så kanskje det går opp et lys for dem en av dagene at det er kult å tisse ute og kjedelig tisse inne :P

Dem har startet så vidt på sosialiseringen og båndtrening.
Delmål: Gå få skritt i bånd
              Sitte rolig se på folk som går forbi
              Følge etter uten bånd
              Komme frivillig

Miljøtrening: oppleve skogen
                      oppleve sentrum
                      gå på forskjellige underlag
                      være med på fjellet
                      være med på stranda
                      plaske i vannet
                      bilkjøring
                      hundeklubb

Korte økter der dem har det moro, for så hjem å sove. Har med mange godbiter, en god porsjon tålmodighet og et sitteunderlag til meg selv. Da kan Olivia få ta inn all inntrykkene i sitt tempo.


Vi har startet så vidt med (klikker) trening, ho er introdusert for klikkeren og vi har hatt ei skikkelig treningsøkt.
Ho er veldig flink til å bare sitte å se på, noe som er en super egenskap, men ser at vi må trene på andre ting så ho ikke skal bli passiv.

Handtarget - touch på hånda er en fin øvelse slik ho skjønner det er ho som får klikkeren til å lage lyd og til å "spy ut godis". Denne øvelsen kan vi utvikle til mye etterhvert, blant anna innkalling. Så dette er en gulløvelse.


Ukene framover blir ikke brukt til så mye lydighetstrening, men skal brukes til miljøtrening, sosialisering, kontakt og innkallingstrening. Alt det andre kommer etterhvert :)



søndag 23. juli 2017

Presentasjon O-gjengen! 7 uker gamle

Da er det ei uke igjen, så forsvinner dem for alle vinder. Den kommende uka er det veterinærbesøk som står på planen. Ellers ingen store happeninger.

Dem har fått mange opplevelser, må vel få til enda ei utflukt i løpet av uka, så starter moroa for de nye eierne.

Først må dem bli litt kjent, så kan en starte opp tissetrening, miljøtrening, sosialisering, lydighetstrening og etterhvert hjemme alene trening. Tenk alt den lille bamsen min skal oppleve de neste årene! Jeg syns det er grusomt trist å sende dem ut i verden, fra alt det trygge her hjemme, til den store verden helt alene. Her har dem mamma å trøste seg på, dem har sine søsken, dem har oss som dem kjenner. Plutselig så er alt helt nytt og dem er alene.
Trøsten er at alle som en kommer til gode hjem, hjem som jeg har god kontakt med og som jeg vil få mye oppdateringer fra. Hjem som vil gjøre alt i sin mak for at valpen skal få det beste livet den kan få de neste 12-15 årene.

Gleder meg til å følge dem på ferden :D


Herr Grønn - Carve Canem Orpheus "Rapp" , flytter til Kristiansund 4,4kg




Herr Rød, Carve Canem Oliver "Oliver" flytter til Bergen 3,7kg


Herr svart Carve Canem Othello "Othello" flytter til Bergen 3,7kg




Frøken Gul - Carve Canem Oriel "Donna" flytter til Oslo 4kg



Herr Brun - Carve Canem Obama "Anton" flytter til Geilo 3,7kg



Herr Blå Carve Canem Otto "Otto" flytter til Budapest 4,4 kg



Frøken Rosa Carve Canem Olivia "Olivia" blir her hjemme 4,5 kg



Frøken Lilla Carve Canem Octavia "Flicka" på fôr i Ørsta 4,2kg













lørdag 22. juli 2017

Sosialisere med andre raser

Valpene har vokst med en gjeng med fluffiser, dem vet ikke at verden består av mange andre typer hunder. Vi har sett noen hunder når vi har vært på utfluktene våre, men ikke hilst på dem. Da jeg vil at desse møtene skal være med snille hunder under helt kontrollerte forhold.

Kjenner heldigvis flere veldig rolige og fine hunder, og inviterte flere av dem til å komme møte valpene idag. Ikke så lett å få alt til å klaffe, men to hunder kom og det var to forskjellige typer og raser :)
Thareq en Korthårs Collie, og Ada en Bull Terrier. Så ikke  ut som valpene hadde betenkligheter med at desse hundene ikke hadde lang ullen pels,  det lover bra :)

Det som er viktig i en slik sosialiseringsprossess er at dem møter bare snille hunder og får gode opplevelser. En vond opplevelse for en liten valp kan bli sittende for alltid, og kan ødelegge ganske så mye. En skal være helt sikker på at hunden valpen får møte på er snill og rettferdig, før valpen får hilse på og leke med den hunden.

To av mine Eurasieravkom tok også turen, totalt 4 fremmede hunder fikk dem hilse på idag :) + en mange fremede folk, men det stusser dem ikke i. Kryper i fanget på hvem det måtte være, biter i sko, tær, klær, hår, neser.. det en kan få tak i...ja det biter vi!

Første gang på hundemarka var heller ikke skummelt, sprang rundt og utforska, så blei det tid for en liten lur, og så var det full vart igjen. Herlige gjengen!






Herr Rød

Frøken Lilla

Frøken Lilla

Frøken Rosa

Frøken Rosa

Frøken Rosa

Herr Brun

Herr Grønn

Herr Blå

Frøken Rosa


Hvem er du for en? Lurer Frøken Rosa på


Herr Grønn må også sjekke ut denne store hunden



Frøken Lilla er glad i kos



Frøken Gul

Hallo der oppe! Frøken Lilla

Herr Brun

zzzzz - frøken Gul

Herr brun tok seg en avslapping sammen med Iver

Ada lurer på hva i all verden dette er for en liten en

herr Brun

Herr Rød

Frøken Rosa

Frøken Rosa

Molly syns det var en litt merkverdig gjeng

Kan aldri få nok valpekos :) 

fine "Molly" Carve Canem Mysotis Mica som bor hos fovert 


Frøken Lilla

Frøken Lilla

Herr Rød

Herr Svart

Ada Bull Terrier

Frøken Lilla

Thareq korthårs Collie

Da de små var ferdig å utforske, fikk de store lov til å herje litt :) 

"Miko" Carve Canem Dito Desiderius og Enya

"Lykke" Carve Canem Nanna Nandita og Enya

Lykke