Kennel Carve Canem: Da K-kullet kom til verden

Som dere sikkert har fått med dere trakk fødselen litt ut, og igår ettermiddag reiste jeg til den lokale veterinæren for å få en sjekk på Enya. Alt så fint ut, valpene levde i magen og Enya var i god form. Hun anbefalte meg ta kontakt med Ålesund Dyreklinikk senere på kvelden om ikke valpene kom som dem skulle. Veterinæren her i Ulsteinvik har ikke mulighet til å f.eks utføre et keisersnitt, så vi må til Ålesund om det er noe.

Ei stund før stengetid på Ålesund Dyreklinikk ringer jeg for å rådføre meg, jeg har litt reisevei dit og ville gjerne vite hva dem syns. Fikk en god prat med Torunn som hadde vakt, og vi bestemte jeg skulle se det an noen timer til og ringe tilbake kl 19.

Kl 19 kom June for å være assistanse. Min medjordmor Helene, som eier Delia fra D-kullet, var bortreist på ferie og vi passer Delia for anledningen. Helene har vært med å tatt imot 7 av kullene her på Carve Canem. Greit ha noen her, når en kanskje må både kjøre til dyrlege og annet, og June er ei god veninne som var ei fin støtte i går og i natt.

Etter å ha snakket med veterinær igjen klokka 19, skulle vi prøve noen timer til, om jeg ikke merka at oppblokkingen gikk noe særlig framover skulle vi komme i 22-tiden. Klokka 22 satte vi oss i bilen, med fødebagen og reiste til Ålesund. Turen følest lang da ferga var litt forsinka og det var omtrent storm over fjorden.
Endelig framme på Ålesund Dyreklinikk ble vi møtt av Torunn. Hun tok også en grundig sjekk av Enya, hun så ingen grunn til at fødselen ikke kunne gå som normalt. Ultralyd viste friske fine valper og Enya var i fin form. Hun satte ei sprøyte med Oxytocin, som er riefremkallende. Ca ei 15 minutt etter sprøyta ble satt kom første valpen, ei fin lita tispe. Da var klokka akkuart bikka 00, og det var blitt den 25 Oktober.
(om en trykker på bildet vil en få mulighet til å se dem større og i serie)

Denne tispa var 330gram og kommer til å bruke rosa halsbånd, og få tilnavent Frøken Rosa fram til jeg bestemmer det endelig stamtavlenavnet.

Her får Enya hilse på sin nyfødtedatter, Enya er ei god mamma og tar jobben sin alvorlig. Valpene får ikke ligge lenge i fred uten at hun er der med tunga si ;)

Tispevalpen var frisk og sterk, og kom seg fort til matbaren og der ble hun liggende.

Siden alt så ut til å gå fint, det var ingen grunn til å tro det skulle bli fødselskompliksjoner ble vi sendt hjem. Ville prøve komme oss hjem før neste valp kom, men den gang ei ;) I fergekøa på Sulesund ble tispe nr 2 født.

Hun var også 330g og hun blir frøken Lilla.

Enya var veldig flink i bilen. Jeg har heldigvis stor bil, så hun lå på golvet mellom baksetene sammen med valpene.

Under fergeturen kom jaggu meg en valp til. Tispe nr 3 som veide 271g og blir frøken Rød under sitt opphold her i Carve Canem heimen.

Vel hjemme skulle jeg lufte Enya mens June bar inn valpene og hele flyttelasset vårt. Enya smatt ut av bilen før jeg fikk båndet på henne, normalt sett ingen problem. Enya er ei veldig trofast og lydig tispe, som aldri går langt bort fra meg. Men en fødende Enya, som får urinstinktene sine i stor dose var det ikke så lett. Hun løp oppi noe kratt med meg etter. Det var mørkt, veldig mørkt, klokka var 02 på natta, Enya er en ganske mørk hund og terrenget var vanskelig. Jeg hørte hun bevegde seg rundt å prøvde lokalisere henne på lyden. Plutselig ser jeg henne nede på veien og på vei mot huset vårt, PUH! Kom meg fort etter henne og kom oss inn.

Da var det dags og komme seg oppå valperommet, som hadde stått klart å venta på de små i mange dager.

Valperommet holdt god temperatur, og de nyfødte og Enya fann seg godt tilrette. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet. Vi fikk opp live stream på youtube, da det var flere som hadde lyst følge fødselen. Forbausende nok var det en 150 stk innom å kikket, selvom det foregikk midt i svarte natta.

Fra ca 43 og 1:10 kan du se de to siste valpene bli født.

Enya var veldig rolig å fin, hun er en drøm som mamma. Tar seg godt av sine valper. kl 0328 kommer valp nr 4, en gutt som veier 351g og får på seg et blått bånd. Herr blå.

Vi trodde da at det kunne være to valper igjen, i følge røntgenbildet som ble tatt ei uke tidligere. Jeg klarte aldri se mer enn 5 valper på det bildet, men veterinæren så 6 (kanskje 7), så da måtte vi stole på det.

Herr blå

Her har vi rigget opp live stream fra webkamera, kjekt å kunne se tilbake på.

Fem på fire kommer den femte, og etterhvert forstod vi, siste valpen. Herr Grønn, som var 353gram.

Etter dette roa Enya seg ganske mye. Hun spiste et godt måltid, la seg til og sove og såg egentlig ferdig ut. Vi venta et par timer, vet det kan gå litt tid til den siste kommer ut, men kl 06 tok vi en tur ut. Da vi kom inn fikk hun noen svake rier, men ingenting som førte noen plass. Jeg kjente på buken hennes, kunne ikke finne noen valp. Livmora var ganske så hoven, men kunne ikke kjenne noen valp inni der.
Igjen gikk vi en tur, nå en litt lengre tur. Akkurat i det alle skulle på jobb ;) Der går vi med lommelykt og håndkle, tilfelle hun pluteslig føder på tur. Ikke det heller førte noen vei.

Klokka 8 sender jeg June hjem og ringer veterinæren i Ålesund. Jeg sier som jeg tror, at der er tomt, men den veterinæren som tok røntgenbildet mente der var flere. Jeg har studert bildet men finner bare 5, men skal selvsagt ikke overprøve veterinæren sitt ord.
Torunn skal sjekke bildet, for så ringe meg tilbake. Etter et kvarterstid ringer hun, hun har sjekka bildet flere ganger, og finner bare 5 valper. Så da er vi nok ferdige for denne gang. Utrolig godt å ha sånne flinke veterinærer som stiller opp både natt og dag.

Torunn ber meg få litt søvn, noe som jeg kjenner skal bli veldig godt. Må bare få lufta og mata de andre hundene, så skulle det bli en etterlengtet søvn.

Klarte å sove et par timer med et øye på gløtt på Enya og valpene. Jeg stoler på at hun er ei flink mamma, men en vet jo aldri. Spesielt de første dagene.

Da jeg våknet så jeg at Enya fikk to rier. Ble igjen bekymret, fikk henne med ut, kjente på magen, men kjente ingenting. Det kjentes rett og slett tomt ut. Ringte for n'te gang til dyreklinikken, spurte om jeg kunne sette ei oxytocinsprøyte på Enya, for å se om der var ei morkake eller lignende som skulle ut. Det var helt ok, så da ble det gjort. Enya fikk da flere rier, men ingenting kom. Hun slikka seg iherdig bak og jeg tror nok der var ei morkake eller noe rusk som lå igjen, for hun jobba veldig med å få taki noe. Etter ei stund avtok riene og Enya gikk til søvn igjen. Etter det har jeg ikke sett noen rier, bare ei rolig og fin Enyamor.

Enya er kjempeflink med valpene, og pleier dem godt. Samtidig som hun blir med meg ut i hagen for å tisse om jeg spør henne om det. Er veldig snar å springe opp til valpene etterpå, kan ikke være borte for lenge ;) Hun har spist to gode måltid idag, og alt ser ut til å være bra. Valpene drikker melk, dem har avføring og dem sover REM-søvn. Mye bevegelser og ryktninger når dem sover, men det tyder på en frisk valp.

Halsbåndene til valpene er litt store ennå, så har merket dem med et hvitt merke på forskjellige steder på kroppen for å skille dem fra hverandre. Så snart dem har lagt på seg noen gram får dem på halsbåndene igjen.