onsdag 26. desember 2012

tips til en rolig nyttårsaften for våre firbeinte

Mange som lurer på hvordan gjøre nyttårsaften så behaglig som mulig for dyrene.

For det første, hold dyrene innendørs. Ikke slipp katter ut nyttårsaften. En redd katt kan løpe langt, og kanskje ikke finne veien hjem.

Hunder bør heller ikke slippes løse nyttårsaften, fyrverkeriet blir som kjent ikke sendt opp bare fra klokka 0000-0010, det blir sendt opp litt i romjula, og utover nyttårsaften sendes det opp mer og mer, hunder som blir luftet løse kan plutslig ta løst og da er det ikke lett få tak i dem igjen :(

For å forebygge redsel for nyttårsrakketter, kan en kjøpe en slik cd som en spiller av. Start på lav styrke og øk etterhvert. Bruk godbiter for å betinge lydene positivt og avlede hunden.
Dette bør en gjøre litt gjennom hele året, ikke starte opp i romjula

Du kan bl.annet kjøpe den her http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=DVD157&mid=313&ug=

Sounds Scary CD

Når dagen kommer, er det lurt å lufte hunden/e godt på dagtid så dem er slitne til kvelden. En lang tur, med trening og lek. En sliten hund slapper bedre av :)

Er det første nyttårsaften og du ikke vet om hunden din er redd, ikke ta sorgene på forskudd. Ikke alle hunder syns det er så fryktelig skummelt.
Jeg vil likevel anbefale et par tiltak for å forebygge lydfobier og redsel for lyd.

Adaptil (D.A.P hund) og feliway (katt) er feromoner som virker beroligende. Adaptil for hund finnes som en adapter til å ha i stikkontakten, den bør settes i stikkontakten et par dager før nyttår, da oljen må varmes opp før feromonene blir skilt ut. Det dannes ikke noe lukt, og det påvirker ikke mennesker.
Der er et halsbånd som en kan bruke, dette må hunden gå med 24/7 da det på samme måte som adapteren må varmes opp med kroppskontakt for å virke.
Så finnes der ei sprayboks. Denne kan sprayes rundt om i huset, og virker 4-6 timer. Jeg har også sprayet på et skjerf jeg har hatt på hundene.


Sprayen inneholder konserveringsmiddel for å kunne bevares i flaska, der er det lurt å spraye skjerf og rom ca 20 min før hunden skal inni rommet eller ha på skjerfet.

Feliway er en diffuser til å ha i stikkontakt. Ha den på rommet der katten skal være nyttår. Ha katten i et rom uten vindu og slik den ikke blir skremt av lyset. Finn et rom i huset der det er minst mulig støy. Sett Feliway i stikkontakten noen dager før nyttår, slik det rekker å virke.

Aktivisering er viktig både for hund og katt. Lag gjerne godbitdispensere der dyret må jobbe for å få taki godisen.



Det kan være en kong med leverpostei smurt inni, flaske der en må jobbe for å få ut bitene, eller en aktiviseringsleke som en må jobbe med. Dette avleder oppmerksomheten til dyret og dem kan glemme det "skumle" som skjer der ute.

Har du en hund som du vet er redd, eller du kan se antydningene til det i romjula at hunden er skvetten, kan en bruke iHarmoni tabletter. Dette er IKKE et dop, men inneholder naturlige stoffer som roer ned hunden. Det er lurt å starte på desse noen dager før nyttår, så hunden begynner ta opp stoffene. Gå gjerne på dem noen dager etter nyttårsaften også.

En siste metode jeg vil nevne er å klassiske betinge lydene fra fyrverkeriet. På samme måte som en lærer inn klikker, fløyte eller andre lyder, kan en betinge lydene fra fyrverkeriet til noe positivt med godbit.

Start tidlig på kvelden, eller i romjula om det blir sendt opp fyrverkeri, og gi hunden en godbit når du ser raketten blir sendt opp og FØR den smeller, slik at hunden allerede er opptatt med å spise godbiten når lyden kommer. Det er viktig å bruke VELDIG gode godbiter, leverpostei, baconost på tube, rester av ribba eller lignende. Tørre kjedelige godbiter er ikke bra nok her.

Når en har gitt godbiten FØR (så langt det er mulig) noen ganger, kan en vente med å gi godbiten til lyden kommer, etter kort tid vil en se at hunden ser oppmerksomt mot deg og slikker seg om munnen når fyrverkeriet smeller. Da har en klassisk betinga lyden av fyrverkeriet med maten, og hunden gleder seg til hvert smell.
På samme måte kan en gjøre det med den lydcd'en jeg linket til tidlgere i innlegget.



Eccho som valp i 2010, hun ble helt i ekstase hver gang det small et fyrverkeri og ventet på godbitene.  Hun fikk ikke lov å komme ut, men fikk stå i døra se om hun ville det.

Om hunden din først er blitt redd og viser frykt, må en ikke syns synd på hunden. Da kan en forsterke frykten ved at en forteller hunden at dette er farlig. Om hunden vil sitte ved siden av deg, så er det greit, men ikke ta den i fanget og bruk *stakkars lille deg stemmen* din. Forskning viser at dyr som har mulighet til å finne seg et egnet gjemmested, har lettere for å komme over frykt enn dyr som blir stengt ute fra steder der dem føler seg trygge. Om dyret har mulighet til å legge seg i buret, eller under senga for så komme ut inni mellom skaper det en mestringsfølelse. Om dyret får avstengt alle steder der dem føler seg trygge blir dem gående hvileløst og det skaper mer frykt. La hunden få tasse litt rundt, grave i et pledd, legge seg under senga på soverommet eller gå i kjelleren om den vil det, mest sannsynlig finner den et sted der den klarer å takle det som skremmer den til en viss grad.

Håper alle får ei fin nyttårsfeiring, både tobeinte og firbeinte :)

Kjapp huskeliste:

1. Forebygg med lyd-cd
2. Lås inne katten
3. Ikke la hunden gå løs
4. Luft hunden godt på dagtid
5. Bruk feliway og adaptil (D.A.P)
6.iHarmoni tabletter
7. Klassisk betinge lydene
8. La hunden finne egnet gjemmested






mandag 24. desember 2012

Tur i skogen

Kamera var med på tur idag, men resultatet ble ikke særlig bra. Lite lys når sola ikke titter skikkelig fram, selvom det er dagslys og snø.

Prince var også med på tur, så vi ble 7 hunder, ikke værst det ;) Og alle ble med hjem :p

Hunden storkosa seg, løpe, klatre, grave seg ned i snøen, springe etter pinner, gnage, leke og herje.

6 av 7 på et bilde er ikke værst ;) Celia i front, Aimee nr 2, Albert nr 3, Anaya t.v, Prince og Enya danner baktroppen. Eccho var vel å snusa opp noe spennende ;)


Snøbad er deilig!

Pinne pinne pinne!

Kos i skogen

Fine Enyamora =)

Albert og Prince

Litt sliten Prince? =)

Grave snuten ned i snøen er herlig!

Prince og Celia

Ecchogullet =)

Fine Enya, ikke noe sliten 2-barnsmor dette ;)

Søstrene Eccho og Anaya =)




God Jul! =)

Da er julefreden senket seg i Carve Canem hjemmet, hundene fikk en lang tur i skogen idag siden morgendagen blir lite aktiviteter for deres del. 
Men det får vi ta igjen senere i romjula =) 

God jul alle hundevenner og blogglesere :) 






mandag 17. desember 2012

Gratulerer til Albertbarna i Sverige!

Bonus Popups Apple og Adin stilte på utstilling i Stockholm igår, begge ble svensk juniorvinner!!

Gratulerer så mye til oppdretter Maja og eiere =)


Bonus Popups Adin "Prince" excellent - 1 - ck - cert - 2bhk og tittelen Svensk Juniorvinner!

Storcert i en alder av 11mnd er ikke værst, flotte gutten! =)


Bonus Popups Apple - excellent - 1 - ck - 2btk og tittelen Svensk Juniorvinner!

Pappa Albert gratulerer sine vakre barn :D

mandag 10. desember 2012

Skal det være en doodle?


Mange morsomme doodles ;) Kom over dem på dyrebar.no =)
A:
Affenpoo (affenpincher og puddel), Airedoodle (airedale terrier og puddel)
B:
Bassetoodle (basset hund og puddel), Bolonoodle (bolognese og puddel), Bossi-poo (boston terrier og puddel), Boxerdoodle (boxer og puddel), Broodle griffon (brussel griffon og puddel)
C:
Cadoodle (collie og puddel), Cairnoodle (cairn terrier og puddel), Chinese crestepoo (chinese crested og puddel), Corgipoo (corgi og puddel)
D:
Daisy Dog (bichon, shih-tzu og puddel), Dalmadoodle (dalmatiner og puddel), Doodleman pincher (doberman og puddel), Double doodle (goldendoodle og labradoodle)
E: Eskapoo (amerikansk eskimohund og puddel), English boodle (engelsk bulldog og puddel)
F: Foodle (toy fox terrier og puddel), Foxhoodle (revehund og puddel)
G: Great Danoodle (great dane og puddel)
I: Irish toodle (Irsk terrier og puddel)
L: Lacasapoo (cock-a-poo og lhasa apso)
M: Mastidoodle (mastiff og puddel)
P:
Papi-poo (papillon og puddel), Pinny-poo (dverg pinscher og puddel), Poo-ton (coton de tulear og puddel), Poochin (japanese chin og puddel), Poogle (beagle og puddel), Poolky (silky terrier og puddel), Pootalian (italian greyhound og puddel), Pyredoodle (great pyrenees og puddel)
R: Rattle (american rat terrier og puddel), Rottle (rottweiler og puddel)
S:
Saint berndoodle (saint bernard og puddel), Schipper-poo (schipperke og puddel), Scoodle (skotsk terrier og puddel), Shar-poo (shar-pei og puddel), Sheltidoodle (sheltie og puddel), Shepadoodle (schæfer og puddel), Siberpoo (sibersk husky og puddel), Skypoo (skye terrier og puddel), Terri-poo (australsk terrier og puddel).
T: Ttoodle (tibetiansk terrier og puddel)
W:
Weimardoodle (weimaraner og puddel), Westiepoo (westie og puddel), Woodle (welsh terrier og puddel), Wire-poo (Wirehared (strihåret) fox terrier og puddel), Whoodle (soft coated wheaton terrier og puddel).


fredag 7. desember 2012

J-kullet 2 uker!


2 uker!

Idag er det 2 uker siden valpene kom til verden, mye har skjedd på desse to ukene, men sitter igjen med to aldeles NYDELIGE valper!

Dem vokser kjempefint nå, minste er over 1100 gram og største er over 1300gram! Store runde fine valper :)

Tok litt bilder av dem idag, søtnosene <3 bildene="bildene" de="de" for="for" p="p" rre=")<br" se="se" st="st" trykk="trykk">
minstejenta

minstejenta

minstejenta

størsten

størsten

minstejenta nærmest

minstejenta tv og størsten th





Herlig med frost

Elsker vinteren vi har nå, ingen snø, minus grader og skikkelig frost!

Bakken er frossen, så ingen skitne hunder, det går an komme seg rundt uten stå kave med snøen i evigheter før en får løs bilen, 
Frost betyr is på vannet, is på vannet betyr skøyter :D Skøyter er gøy :D

Solnedgang og fjelltur gir fine bilder, her et lite utvalg fra uken som har vært :) 




















torsdag 6. desember 2012

Calm and Submissive

Calm and Subimissive  - rolig og underdanig .... eller livredd og døden nær, tonisk imobilitet en vanlig reaksjon på både mennesker og dyr når dem er i en situasjon der dem ikke ser annen utvei.
Runar Næss har en liten oppklaring i det som er blitt et veldig populært uttrykk, calm and subissive.



tirsdag 4. desember 2012

Det går over

Natt til lørdag så tapte en av tispene i J-kullet kampen om livets rett. Som skrevet i J-kullbloggen ble hun syk torsdagskveld, hele natt til fredag lå hun på ei varmeplate i senga mi, jeg prøvde få i henne væske med jamne mellomrom og jeg trodde alt håp var ute.

Veterinæren mente hun kanskje kunne ha en sjanse, sendte med oss diverse medisiner og sprøyter hjem, som vi sammen med varme og morsmelktillegg, skulle bruke for å holde henne i livet å forhåpentligvis få henne frisk.

Dessverre var det nok ikke alt som var som det skulle, så natt til lørdag døde hun :( Det var så trist at det kan ikke beskrives :'(

En kan tenke, det var bare en liten spevalp, en valp som hadde levd bare ei uke, hvordan kan det være trist? Kan en skape relasjoner til noen på så kort tid? Svaret er ja, jeg er innmari glad i alle valpene som blir født her hjemme, når jeg mister en valp så føler jeg det som en liten bit av hjertet mitt forsvinner med den valpen.

Alle valpene som er fostret opp her hjemme, og det begynner bli en del, detter kull nr 10, har jeg i hjertet mitt. Jeg tenker på hver og en av dem, kanskje ikke alle 50 (52 med de to i valpekassa) hver eneste dag, men ofte sveiper tankene mine innom en eller annen, er jeg lurer på hvordan den har det nå eller hvordan har den blitt i størrelse, farge, fasong osv. Plutselig dukker det opp en status eller et bilde på facebook, der jeg har omtrent alle mine valpekjøpere, så gleder jeg meg med det bildet eller leser teksten om det morsomme dem har gjort på den dagen.
Slik som ikveld leste jeg om Ikaros som hadde vært på sin første spesialsøk treningsøkt, utrolig morsomt!

Senest nå når jeg mistet denne lille J-frøkena,som ikke en gang har fått seg navn :( så sitter jeg med den tanken, hvorfor i alle dager gjør jeg dette her?? All den nervøsiteten det er rundt drektighet og ikke minst fødsel, også kommer de første kritiske dagene, for så ukene.. vil dem leve opp?
En går konstant med en liten klump i magen, og er redd for at noe skal gå galt.
Når det først går galt, så tar jeg det så tungt og blir helt i min egen boble en liten stund :'( Hvorfor.. gang på gang.. utsetter jeg meg for den risikoen å bli skuffet, trist og lei meg?

Som jeg skreiv til ei venninne på sms nå på lørdag, der jeg nettopp skreiv desse ordene, spør meg igjen om 2-3 uker. Om desse to jeg har igjen nå lever over, spør meg igjen om 2-3 uker hvorfor jeg gjør dette her. Da er det gleden over å se de utvikle seg, gleden over alle valpekyssene, gleden over se samspill mellom mor og valper, gleden av å kunne få gi desse små en så god start på livet som jeg har mulighet til, gleden over barna mine som får vokse opp med valpene og hjelpe til gi valpene en god start på livet og den største gleden av dem alle.. gleden av og kunne gi en familie og ny eier valpen, gi dem glede (og bekymringer) i mange år framover!

Kroppen har en merkelig evne til å glemme det som er vondt, trist og traumatisk.

Hadde ikke kroppen hatt den evnen, så hadde vel de fleste hatt bare et barn? Både et svangerskap og en fødsel er en stor påkjenning, både fysisk og psykisk, men de fleste glemmer dette etterpå. Gleden som kommer etterpå når en får barnet i armene, får en til å glemme de 9 strevsomme månedene, og de mange timene med rier og fødsel.

Hadde ikke kroppen hatt evnen til å gå videre, så hadde en kanskje ikke funnet seg noen ny etter et brudd med en kjæreste. Om en skulle sitte med samme smerten dag etter dag, måned etter måned og år etter år..da hadde en ikke tørt å prøvd på nytt. Her klarer også kroppen og hele seg selv, plutselig husker en bare de gode tingene og skjønner vel egentlig ikke hvorfor det ble slutt ;)

Det er klar, noen ting setter seg sterkere i kroppen enn andre ting. Noe bør en huske og ha en viss frykt og engstelse for, som for eksempel  høyde, det er sunt å ha litt høydeskrekk, det er sunt å ha respekt for ville dyr som løver og krokodiller, eller edderkopper for min del ;)
Men mye av dette er nok medfødt frykt, og ikke lært. Ikke alle har utdelt samme frykten, og hopper fra verdensrommet i fallskjerm eller leker med krokodiller, ikke alltid det går så bra ;)

Poenget mitt med dette innlegget er, selv hvor trist ting er nå, hvor tungt det føles, hvor urettferdig.. så kommer en seg videre, en glemmer, og jeg sitter nok med et valpekull neste år igjen :)

Nå prøver jeg glede meg over de to jeg har igjen, selv om jeg er redd for noe skal skje dem, så prøver jeg flytte den tanken litt bak i hodet og glede meg over dem.

Det er vel dette dem kaller livet, skuffelser og gleder om hverandre, så får vi håpe at en opplever mest gleder, da kan en se seg tilbake på et rikt liv  :) Dagens lille filosofiske hjørne ;)




fredag 23. november 2012

I siste liten

Kopierer innlegget fra J-kullbloggen for dem som er faste lesere her og ikke leser kullbloggen.


 siste liten

Som skrevet tidligere idag ble det dyrlegetur på oss. Nå har ting roa seg litt, Enya er bare verdens flinkeste mamma, så da har jeg tid til å skrive ei oppdatering fra dagens strabaser.

Enya svinga veldig i temperatur igår, torsdag. Nede i 36,5, for så oppi 37,3 og slik gikk det opp og ned gjennom hele dagen.
Merklig nok var ho veldig rolig. På dette stadiet skal tispa vandre urolig, pese, ville ut for å finne et sted gjemme seg osv. Men Enya var veldig rolig. 

Slik fortsatte det utover kvelden, fødselen uteble. Jeg fikk ikke sove natt til idag, fredag, å ble liggende lese om fødselskomplikasjoner, keisersnitt og hvordan flaske opp valper uten mor. Forberede seg på det værste og håpe på det beste? 

Da det var tid for å stå opp i dag, tok jeg temperaturen på henne, den var sunket helt ned på 35,9! Så lavt har jeg aldri hatt den på noen tispene mine, ikke som jeg har målt i alle fall. Og når temperaturen er på et så lavt nivå, er tispa i oppblokkingstadiet, i oppblokkingsstadiet er tispa veldig utilpass. Enya var helt normal, tigga frokost med ungene, var ute i hagen gjorde fra seg, og virka helt ok. 

Jeg skjønte at dette, det kan ikke være bra! Jeg prøvde ringe dyreklinikken, men der var stengt, så tok en råsjans å heiv meg i bilen så snart ungene var klar til å gå på skole for å rekke 830 ferga. Fikk plukka opp Helene på veien som var sporty å stilte opp tidlig på morgenen. 

På ferga ringte jeg Ålesund Dyreklinikk for å varsle at jeg var på vei, så dem var forberedt på at det kom ei drektig tispe til klinikken. 

Vel framme kom vi inn med en gang, veterinæren tok ultralyd etter vi hadde en kjapp prat om hvordan forløpet hadde vært. Han ser noen valper med veldig svak og uregelmessig hjertelyd, så her var det ikke mye valg, det måtte taes et keisersnitt. 

Enya fikk litt beroligende, og jeg fikk være der under forberedelesene. Men under selve keisersnittet måtte vi sitte på venterommet. Det ble forespeila at dette ikke skulle ta så lang tid, hva som er vanlig vet jeg ikke. Men vi venta i alle fall over en time!

Jeg gikk trakka og trakka, klarte ikke sette meg ned, flere ganger jeg var sikker på jeg skulle kaste opp og var helt gele i beina. Jobba for å holde tårene tilbake, og prøvde holde meg noen lunde rolig. Tida gikk og den gikk, spurte et par ganger dyrepleierne etter oppdateringer, men dem kunne ikke si så mye. Jeg tenkte med meg selv, og nevnte for Helene, slik var det nok pappa'ene før i tida hadde det da dem ikke fikk bli med inn på fødestua.
Helene er veldig god veninne, å klarte nok roe meg fra å besvime av oksygenmangel et par ganger mens jeg gikk der å trakka. 
Jeg gikk var redd for Enya, hadde hun det bra, ble det komplikasjoner? Levde valpene? Levde noen? Levde alle?

Endelig kom veterinæren, han kunne fortelle at alt var bra med Enya. Hun hadde fått 4 valper, den ene hadde dem jobba veldig mye med. Den hadde fått det dem hadde av sprøyter og hjelpemidler, husker ikke alt han sa, men dem klarte ikke redde den. 

Der var to valper som virka veldig sterke og livskraftige, men en som lå gispa etter luft. De skulle jobbe litt mer med den, så skulle vi få komme inn etterhvert. 

Etter dette klarte jeg roe meg litt. Da vi endelig fikk kom inn fikk jeg tårer i øynene, lille gode Enya mi ligger helt utslått på golvet, valpene ligger på ei varmeplate ved siden av henne, mens den døde ligger innepakket i en håndduk på benken. 

Enya akkurat våknet å ser omsorgsfullt på sine små

Etterhvert våkner Enya til, vil gjerne bort til valpene men er helt i ørska. Løfter en av dem bort til henne, da snuser hun forsiktig og sleiker den. Søteste godeste Enya! 

Vi blir sittende ei stund, klapper og koser på Enya som våkner mer og mer. Etterhvert sjekker jeg kjønn på valpene, den som døde var en liten gutt, de tre som lever er jenter. 

Lillegutt

De tre søstrene - tv 292g - midten 194g - 269g denne til høyre er den som har en litt vanskelig start, ser ut til å gå bedre nå :)

Veterinæren kan fortelle at Enya har noe som kalles Inerti. Livmora var helt slapp, og det kom ikke rier. 
Dette var noe jeg las meg oppå i natt, og hadde en mistanke om at det kunne være. I boka Obstetrikk hos hund og katt, av Astrid Indrebø, som jeg leser i mye før hver eneste fødsel, står dette om Inerti. ".. Det hender at tispa ikke viser tegn til fødsel i det hele tatt. Graving og redebygging utløses delvis av kontraksjonene i uterus, og kan derfor utebli om kontraksjonene er svake. Temperaturfallet vil i imidlertid i de aller fleste tilfeller være til stede, men også utebli om tispa har bare ett eller to foster. "

Årsakene til dette kan være en medfødt defekt til å omsette næringsstoff som skal gi kontraksjonene.
For lite kalk kan være en årsak. 
Mangelfull ernæring i drektighet. 

Hva som er årsaken hos Enya er vanskelig å vite, fødslen hennes kom tregt i gang sist også, hun fikk til slutt rier og fødte fem valper, men ting tok veldig lang tid. Da var tre av dem døde, så jeg er veldig glad jeg reiste inn når jeg gjorde denne gangen. Rådene var mange og forskjellige, noen sier "la naturen gå sin gang", andre hadde nok reist til dyrlege før. Min magefølelse sa at i dag, da var det på tide. Jeg gikk hele onsdag og hele torsdag og var ganske redd, noe Helene kanskje blei litt lei av å høre på. Idag klarte jeg ikke mer, og er veldig veldig glad jeg reiste. Viss jeg hadde gått venta enda.. hvem vet hva utfallet hadde blitt?

Bilturen hjem gikk fint, Enya sov i baksetet, valpene i ei kasse med varmepute og pledd. Vel hjemme fikk jeg innstallert dem i valpekassa. Enya tok til seg valpene med en gang uten problemer. Så satt Helene valpevakt mens jeg kjørte på butikken for å ordne noen små ting som er greit ha i hus tilfelle ting går galt.

Nå går det i oxcytocin innsprøytinger, som Enya skal ha 8 ganger i døgnet. Dette må jeg sette ved injeksjon i nakkeskinnet. Jeg er ikke så veldig begeistra for sprøyter, og sette dem uten noe som helst erfaring eller trening er lite gøy :/
Men har allerede fått satt to injeksjoner, så får håp det går bra. 

Ellers må hun ha anitbiotika i flere dager for å hindre infeksjoner.

For øyeblikket har hun ikke melk, valpene suger og suger, dem har gått ned en del i vekt allerede, så det blir nok litt tillegg. Dem har allerede fått seg 2ml hver, så dem skulle få en liten boost. 

Siden Enya ikke har melk, får hun kalktillegg, håper dette i tillegg til en coktail av havresuppe, med egg og fløte vil gi henne den næringen hun trenger nå for å fø opp valpene. 





fredag 16. november 2012

A-kullet 5 år!! =)

Natt til 16 November for 5-år siden tok jeg imot mitt aller første kull! =)

5 små kom til verden, 2 nydelige tisper og 3 flotte hannhunder.

CC Ad Atra Anaya, CC Auder Est Facere Ace "Simba", CC Ad Victoriam Ares "Taro", CC Ab Imo Acilles "Atlas".  Søte lille Alida ble avlivet 4 uker gammel :(



Anaya, den førstefødte, måtte nesten bli igjen i mitt eie. Hun har bodd hos mamma og pappa siden hun var 8 uker, og har hatt 1 kull, D-kullet.
Taro er pappa til et Eurasierkull, der han fikk 3 fine valper :)

Tenk at det nå er 5 år siden de første små kom til verden, og om få dager får jeg mitt kull nr 10! Mye har skjedd desse 5 åra =)

Sender mange gratulasjoner til Anaya, Taro, Simba og Atlas, håper dere får noe ekstra godt idag :)






onsdag 14. november 2012

CC Cherie på spesialsøk

Idag morges tikket denne filmen inn på epost. Utrolig moro å se hvor Ann-Kristin og Cherie jobber, dem har bare så mange jern i ilden!
Vil dele med dere hvor flinke dem er =)

Om du lurer på hva dette går ut på, spesialsok.no :)

Bloggaward

June var så kjekk hun delte ut en bloggaward til meg ;) takk for den! Hun har da ingen andre valg enn å følge min blogg, da jeg bombarderer henne med link til innleggene mine når jeg først skriver noe :p

Ofte så omhandler innleggene mine henne også, så hun må vel titte innom for å se om jeg har lagt ut noen rare bilder av henne ;)
Jeg følger ikke så mange blogger, men skal vel komme opp med fem favoritter som jeg er innom omtrent daglig =)

En skulle tro jeg følgte mange hundeblogger, men hundefolk er ikke så flinke å blogge daglig :p Følger bloggene til valpekjøperne mine, jeg følgte bloggen til Morten (Egtvedt) da den var oppe å gikk. Ellers blir det en del etologiblogger som er utenlandske og utenlandske hundetrenere, men ikke så lett gi en bloggaward til dem ;)




“I love your blog”- award: Med utmerkelser følger forpliktelser. Noen regler som du må følge når din blogg blir anbefalt:
  1. Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
  2. Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
  3. Kopiere post-it-lappen og sette den på bloggen.
Anbefalingen skal sendes til kanskje en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.
1.   benigne.blogg.no - Søte tantejenta mi blogger om tenåringshverdagen sin :)
2. mammasilje.blogg.no - Kom over bloggen da hun har interesse for Eurasier, og har følgt den siden :) 
3. liinda.net - Linda var også interessert i Eurasier, har følgt henne noen år nå =) Ser hun har fått awarden allerede men sender en likevel ;)
4. kjempendaniel.blogspot.no/ - en utrolig sterk historie om hverdagen etter minstegutten i huset blei kvelt av en hoppestrikk i barnehagen. Alle problemene dem har for å få det som dem har rett på og gledene ved framsteg hos Daniel. Rett og slett en sterk blogg!
5. wellendorf.blogg.no/ - Daniel er nevøen til en av mine beste venninner Helene, følgt bloggen om hundene, bryllupsforberedelser, oppussing og annet nå et par år. Alltid kjekt å kikke innom bloggen til Daniel og Marius =)